Aktuelt 

Stolte feiret vi 50-årsjubileum for Bislet Bilutleie og «leiebil med et smil» i oktober 2019. Ved årsslutt leverte vi et av våre beste resultater noensinne. Pilene pekte oppover, og vi så frem til nok en høysesong med fullt trøkk. Vi leier ut biler til festivaler, konserter, filmproduksjoner, kultur- og idrettsarrangementer, salgsaktiviteter, loppemarkeder, events, flytting, turister og vanlige forbrukere med alle slags transportbehov. Grunnlaget for et godt år legges i de hektiske vår- og sommermånedene. Så kom koronaviruset, og snudde alt på hodet, på under én uke. En skjebnesvanger, dramatisk og uvirkelig uke, og ingenting er lenger det samme – ikke for våre kunder, ikke for våre ansatte, ikke for våre konkurrenter, ikke for oss - ikke for noen.

Positive forventninger og oppbygging mot høysesong er erstattet med dystre utsikter, avbestillinger, inntektsstup, kostnadskutt og permitteringer. Vi har redusert bemanningen til et minimum for å kunne betjene den lille etterspørselen vi fortsatt har, og har måttet permittere 16 av 18 ansatte mellom 50 og 100%. Det å måtte gi vår fine gjeng med serviceinnstilte, hardtarbeidende kolleger den tunge beskjeden om massepermitteringer, dét er uten tvil det tyngste vi noen gang har måttet gjøre i løpet av selskapets historie. Og til tross for alle drastiske tiltak aner vi ikke om selskapet overlever, og om vi har arbeidsplasser å gå til om 2-3 måneder.

Vi snur hver stein for å kutte og utsette kostnader; vi selger og leverer tilbake biler, ber om avdragsfrihet på lån, utsettelse på leasingkostnader, husleiereduksjon, reduserer øvrige bilkostnader til det aller nødvendigste, og får innvilget betalingsutsettelse hos en rekke velvillige leverandører. Det hjelper at vi har gode relasjoner og aldri har vært sen med en eneste betaling, men vi klarer likevel ikke å kutte kostnader raskt nok i forhold til det massive inntektsbortfallet.

Vi støtter strenge smitteverntiltak og prioriteringene om at liv og helse kommer først. Stengning og sosial distansering er en tøff medisin, men den virker. Og den koster. Men vi, vår bransje, våre kunder og våre ansatte har ikke råd til å betale regningen for dette! Vårt dugnadsbidrag kan IKKE være at familiefirmaet og våre ansatte skal miste levebrødet, etter 50 år med lønnsom drift! Det «henger ikke på greip» at vi mister alle inntektene våre grunnet tiltak som ivaretar felleskapet og folkehelsa, men det eneste vi skal kompenseres med er lån for å komme over kneika. Det vil ta lang tid å komme tilbake til en normalsituasjon, og da skal vi attpåtil slite med gjeld til over pipa?

Regjeringen og stortingsflertallet har kommet på banen med kraftfulle støttetiltak for enkelte bransjer og virksomheter, og sørget for gode ordninger for permitterte ansatte, og det er vi glade for. Vi sover litt bedre om natten når vi vet at våre ansatte blir tatt vare på. Men hardt rammede virksomheter som er «ellers lønnsomme bedrifter» må også få hjelp, slik at vi og arbeidsplassene overlever koronakrisen, uten å ha blitt gjort til gjeldsslaver.

Økonomiprofessor Victor D. Norman sier det godt:

«Stengningen koster, men den er verdt prisen… - Prinsippet bør imidlertid være at vi som felleskap bør dekke hoveddelen av den byrden næringslivet påføres når vi velger å ta kundene fra dem.»

Vi slutter oss til dette, og ønsker at vi i bilutleiebransjen og reiselivet for øvrig får hjelp etter dansk modell, med midlertidig utgiftskompensasjon for bedrifter med stort omsetningsbortfall, eller kompensasjon for tapte inntekter. I tillegg er det viktig i en kapitalkrevende bransje som vår å få et midlertidig fritak for tilbakeføring av merverdiavgift. På den måten kan vi raskt redusere vårt største kostnadselement, bilparken vår.

Etterspørselen vi har under normale forhold viser at bilutleie er «liv laga» og at det er stort behov for våre tjenester, både hos privatpersoner, næringsliv, frivillighet og kulturliv. Når også stadig flere velger ikke å eie egen bil, er bilutleie også et miljøvennlig, prisgunstig og lett tilgjengelig alternativ til eget bilhold.

Uten snarlige hjelpetiltak vil det dessverre raskt være kroken på døra for svært mange av oss. Verken innen medisin eller næringsliv kan det være slik at den som tåler å blø lengst er den som får overleve.